31 kart på – geografi, historie, klima, økonomi osv.
Disse kartene vil være av interesse for alle som er interessert i Slovenia, eller hjelpe deg med å forberede ferien ved å gi deg en bedre forståelse av hvordan dette lille landet fungerer og av dets spesielle geografi. Det første kartet kan hjelpe deg med å redusere reisekostnadene.
Slovenias geografi
Slovenias plass i Europa og verden
Overraskende : Slovenia ligger i hjertet av Europa. Det er bare 1:30 timer fra Venezia med bil (145 km)! Turister som vet dette, tar lavprisfly til Venezia for å redusere kostnadene for reisen til Slovenia betraktelig.
Nabolandene (Østerrike, Ungarn, Italia, Kroatia)
Godt å vite: Slovenia deler sin største grense med Kroatia og deretter med Østerrike. Disse fire nabolandene, med sine helt særegne karaktertrekk, påvirker Slovenias naboregioner og bidrar til å skape varierte slovenske regioner som er svært forskjellige fra hverandre (for eksempel kulinarisk sett). Når du er der, vil du bli slått av mangfoldet i Slovenias landskap.
Slovenia ligger i den andre enden av Alpene
Godt å vite: Slovenia ligger helt ytterst i Alpene. Du kan til og med komme dit på en langdistansetur ved å følge de europeiske stiene som krysser Alpene(for eksempel Via Alpina, som går gjennom 8 land). Det vil ta deg seks måneder å tilbakelegge alle de 161 etappene!
Størrelsen på Slovenia
Verdt å vite : Slovenia er 20 273 km2. Det er 27 ganger mindre enn det franske fastlandet og på størrelse med Picardie. Dette er et viktig faktum å ha i bakhodet når du planlegger reiseruten din.
Slovenias topografi
Verdt å vite: De høyeste fjellene finner du nordvest i Slovenia. Slovenias høyeste punkt er Triglav (2864 meter), et «trehodet» fjell som er et symbol på det slovenske flagget og i mange slovenske merkevarelogoer.
Risikoen for jordskjelv
Verdt å vite: Et jordskjelv ødela deler av Ljubljana i 1895. Byen ble gjenoppbygd i løpet av de 15 årene som fulgte etter katastrofen. Dette har gitt Ljubljana en svært enhetlig arkitektonisk stil. På tidspunktet for gjenoppbyggingen var jugendstilen på moten i Europa, og Ljubljana adopterte datidens stil, wienerseksjonen.
Vannveier i Slovenia
Verdt å vite: På grunn av jordsmonnets geologiske beskaffenhet er det mange flere elver i øst enn i Karst (regionen med de praktfulle Postojna-grottene).
Relieffet på den slovenske kysten
Verdt å vite: De to vakreste byene på den slovenske kysten er Piran og Izola. Slovenia har bare 43 kilometer kystlinje. For en tur utenfor sesongen bør du være oppmerksom på at været er bedre her enn i resten av landet.
De julianske og Kamniske alper
Verdt å vite : Slovenias alper er kjent som De julianske alper (sone 58 på kartet) og Kamnic-alpene (sone 60), som inkluderer det vakre Velika Planina. Sone 59, en lang fjellbarriere som danner grensen mot Østerrike, kalles Karavanke.
Slovenias historie
Slovenia var en gang en del av Romerriket
Verdt å vite: Før Ljubljana lå det en romersk by, Emona. Det er bare 2000 år siden. Sør for Ljubljana sentrum kan du fremdeles se den store sørmuren i Emona. Den er komplett, og slovenerne bruker den til å øve opp klatreferdighetene sine ved å gå sidelengs langs den. Det kan hende du ser dem på muren i løpet av turen.
Slaviske folkevandringer mellom 500- og 700-tallet
Verdt å vite: Slovenia ligger i et forbløffende krysningspunkt mellom sivilisasjoner. Alt du trenger å gjøre er å krysse grensen til Italia for å oppleve en helt annen atmosfære (ta turen til Muggia eller Trieste). Forskjellen mellom de to sidene av grensen er slående: På bare én kilometer går du fra slaviske land til latinske.
Ordet Pivo betyr øl og viser landene som er knyttet sammen gjennom historien
Godt å vite: Det finnes to store ølmerker i Slovenia, Union og Lasko. Du må velge hvilken du foretrekker på ferien! For å bestille en av dem sier du Pivo! Hvis du ikke spesifiserer det, får du en 0,5 liter, som er den lokale standarden. Den koster rundt 3,50 euro.
Det østerriksk-ungarske keiserriket
Verdt å vite: Slovenia føler seg ofte nærmere Østerrike enn landene på Balkan, sannsynligvis på grunn av sitt tidligere medlemskap i det østerriksk-ungarske keiserriket og sitt høye BNP, men innflytelsen fra disse landene er i høyeste grad til stede i landet. Denne innflytelsen kan for eksempel merkes i musikken og maten.
Jugoslavia
Godt å vite: Jugoslavia, som ble grunnlagt etter første verdenskrig som kongeriket av serbere, kroater og slovenere, ble omdøpt til kongeriket Jugoslavia i 1929. Etter andre verdenskrig ble det en føderal sosialistisk republikk under ledelse av Josip Broz Tito, som lyktes i å forene områdets ulike nasjonaliteter og religioner. Jugoslavia var uavhengig av sovjetisk innflytelse (den alliansefrie bevegelsen), og var en brobygger mellom øst og vest under den kalde krigen. Da Tito døde i 1980, eskalerte de etniske og politiske spenningene, noe som til slutt førte til en voldelig oppløsning av landet på 1990-tallet.
Verdt å vite: Slovenia var Jugoslavias rikeste territorium. Landet utnyttet nærheten til rikere land som Østerrike og Italia til å drive handel.
Balkans utvikling gjennom årene
Balkans historie er preget av kulturelt mangfold. Vi befinner oss i skjæringspunktet mellom Europa og Asia, og denne regionen som jeg elsker, har vært dominert av det bysantinske, det osmanske og det østerriksk-ungarske imperiet. Alle disse påvirkningene kan man se på en reise til landene i regionen. På 1800-tallet kjempet folkene på Balkan mot det osmanske riket, noe som førte til dannelsen av nye nasjonalstater. På 1900-tallet fulgte Balkankrigene og første verdenskrig (utløst av mordet på erkehertug Franz Ferdinand i Sarajevo). Så kom kongeriket av serbere, kroater og slovenere.
Værkart over Slovenia
Årlig nedbør
Godt å vite: Det regner mer om sommeren enn om vinteren! Du er advart, men ikke vær redd, du vil fortsatt ha en flott ferie. Det er veldig sjelden at regn virkelig plager meg i Slovenia.
Vindhastighet
Godt å vite: Det blåser ofte veldig kraftig i Vipava vindal, som ligger mellom grottene Postojna og Nova Gorica. Takket være vinden lages det en deilig røkt skinke her. Derimot blåser det svært lite i Ljubljana.
Antall soltimer om høsten
Merk: Det er stor forskjell på hvor mye sol det er mellom Ljubljana og den slovenske kysten. På grunn av den vedvarende tåken om høsten er det vanlig at det er fint vær overalt i Slovenia, bortsett fra i Ljubljana, og det er dessverre der jeg bor hele året.
Temperaturen i januar i Slovenia
Godt å vite: På den slovenske kysten snør det svært sjelden. I januar og utover vinteren vinner du flere grader på å arrangere feriedager på den slovenske kysten. Fra Ljubljana er det bare en times kjøretur, og så er du fremme. Jeg gjør det ofte, i likhet med slovenerne. Du kan lett vinne 5 til 8 grader.
Vårens ankomst på den slovenske landsbygda og i fjellene
Godt å vite: Været begynner å bli bedre i midten av mars. I midten av april er været allerede fint, og terrassene i Ljubljana er fulle.
Snøfall i Slovenia
Godt å vite: Det snør mye mer i Nordvest-Slovenia enn andre steder. Dette er noe du bør ha i bakhodet hvis du skal stå på ski i Slovenia.
Det slovenske skistedet der det snør mest, er ofte Kanin – Sellea Nevea, i nordvest. Fjellkjeden fanger opp alle lavtrykk og har som regel imponerende snømengder på slutten av vinteren, noe som betyr at det kan være åpent helt til midten av mai.
Det er varmere på den slovenske kysten og rundt Nova Gorica enn i resten av landet. Den kjøligste regionen ligger i dalen rundt Bohinj-sjøen.
Hvordan Slovenias største byer er knyttet til sine naboer i andre land.
Verdt å vite: Fra Ljubljana, hvis du tar motorveien, vil du alltid nå en grense på litt over en time
Transport i Slovenia
Motorveier gjør det mulig å krysse landet svært raskt
Godt å vite: Motorveiene er nye, raske og rimelige takket være et vignett-system. I flere år har du kunnet krysse Slovenia uten å forlate motorveien. Gjør det beste ut av det – Slovenias landskap er vakkert sett fra motorveien!
En viktig rute for tungtransport i Europa
Godt å vite: På Slovenias motorveier vil du se at mange lastebiler fra Øst-Europa kjører gjennom Slovenia. Det er en svært viktig rute i Europa.
Slovenias vinregioner
Verdt å vite: Slovenia har et stort antall vingårder både øst og vest i landet. Slovenia produserer noen utmerkede, prisbelønte viner, men også noen svært dårlige viner som serveres iskalde. Hvis du kjøper vin, bør du velge flasker som koster mer enn 10 euro, for noe mindre er sjelden verdt det.
Turistkart over Slovenia
Ting du bør vite: Det er ting å se overalt i Slovenia. Du trenger ikke å konsentrere hele ferien din om Bled, Bohinj, Piran… Du kan finne vakre steder og fine spaserturer omtrent overalt.
Slovenia har flere kasinoer per innbygger enn noe annet land i verden
Visste du det? Med dette kartet blir hvert land først i noe. For Slovenia er det kasinoer! Ikke at slovenerne er spesielt spilleglade. Landet utnytter sin geografiske nærhet til sine naboer, særlig italienerne som kommer for å spille i Slovenia. Slovenia er «Europas Las Vegas»!
Slovenias geologi
Interessante fakta: Kras-regionen, der grottene Postojna og Skocjan ligger, er opphavet til det eneste franske ordet av slovensk opprinnelse: karst, som finnes i uttrykket «karstlandskap», ettersom det var i Slovenia at denne typen jordsmonn først ble studert.
Slovenia er som en høne
Verdt å vite: I motsetning til resten av Slovenia er Hønsehode-regionen flat. Det er en vakker og fredelig region hvor du kan nyte sykling.
Bjørner i Slovenia
Godt å vite: Det bor anslagsvis 800 bjørner i Slovenia, sør i landet. Samlivet med mennesker går bra, og de tolereres godt av befolkningen.
Minstelønnen i Slovenia ligger på rundt 800 euro brutto
Verdt å vite: I 2024 var den gjennomsnittlige nettolønnen 1 495 euro. Etter å ha blitt hardt rammet av krisen, har Slovenia kommet seg kraftig tilbake etter subprime-krisen. De nyeste tallene finner du her, på regjeringens offisielle nettside.
Den laveste andelen av tenåringsmødre
Innvandringen til Slovenia er lav. Flertallet av innvandrerne kommer fra Bosnia.
Godt å vite: Ljubljana er sannsynligvis den minst multikulturelle hovedstaden i Europa.
Slovenia, et land med liten ulikhet
Godt å vite : Slovenias Gini-koeffisient er 0,25, godt under den i Frankrike og Storbritannia. Den brukes til å måle ulikheter i et samfunn. Jo nærmere null den er, desto mer egalitært er samfunnet. Dette bidrar til å skape et fredeligere samfunn.
Gini-koeffisienten ligger mellom 0 og 1:
- 0 representerer perfekt likhet, der alle individer eller husholdninger har nøyaktig samme inntekt eller formue.
- 1 tilsvarer maksimal ulikhet, der én person har all inntekt eller formue, mens de andre ikke har noe.
Gini-koeffisienten uttrykkes ofte i prosent (multiplisert med 100), der 0 % betyr total likhet og 100 % representerer absolutt ulikhet. I praksis betyr det at jo høyere Gini-koeffisienten er, desto større er ulikheten i det landet eller den befolkningen som måles. Dette målet brukes ofte i økonomifaget for å sammenligne ulikhetsnivåer mellom ulike land eller for å observere endringer i ulikhet over tid.
Terrorisme: Slovenia er et av de tryggeste landene i verden
