Slovenia er et bjørneland.
Nesten 1000 bjørner lever i skogene i det sørlige Slovenia (Kocevje-skogen)
Disse plantigradene – Ursus arctos – streifer rundt i hundrevis i den sørlige halvdelen av Slovenia, og antallet øker hele tiden. Bestanden har økt fra 500-600 bjørner i 2012 til 1100 bjørner i 2023, ifølge estimater fra den slovenske regjeringen, som har bestemt at 230 bjørner skal avlives for å bringe bestanden ned til 800 bjørner innen 2024 .
Det er ikke lett å få øye på disse bjørnedyrene bare ved å gå til fots på jakt etter dem i Sør-Slovenia. Slovenske bjørner skyr mennesker og er borte før du i det hele tatt ser dem. På over ti år har jeg bare én gang støtt på en bjørn, i smug, mens jeg gikk på toppen av den fantastiske Sneznik-løypa. Hvis du vil være sikker på å se slovenske bjørner, må du delta på bjørnejakt med en lokal guide, noe som dessverre er veldig dyrt (€130/€250 per person).
Bjørnekart over Slovenia: Hvor kan man se bjørner?
Hvis du vil se bjørn under oppholdet ditt, anbefaler jeg å bo i nærheten av Cerknica. Da er du på rett sted for å se dem, og ikke langt fra motorveien, som tar deg til mange av Slovenias mest interessante attraksjoner (Adriaterhavet, grottene, Ljubljana osv.) på bare 40 minutter. Kort sagt, det virker for meg å være det beste stedet.
Les forklaringen på kartet over bjørnetetthet:
- Visoka gostota = høy tetthet
- Srednja gostota = middels tetthet
- nizka gostota = lav tetthet
- obcasno prisosten = av og til til stede
Bjørner i Slovenia finnes hovedsakelig i disse områdene
Hvis du er interessert i en bjørneferie i Slovenia, kan du besøke nettstedet dinalpbear.eu. Nettstedet er på engelsk og slovensk. Her finner du oversikt over og studier av bjørner i Slovenia.
Slovenske bjørnespor i skogen
Å følge i fotsporene til bjørner i deres naturlige habitat er også et stort eventyr. Du vil ikke finne bjørnespor på trærne i Slovenias skoger, men hvis du har et godt øye, kan du se bjørnespor.
I områder der det finnes bjørner i Slovenia, følger de ofte de samme stiene som menneskene.
Hvis de er våte eller litt gjørmete, kan du se spor som dem på disse bildene. Hvis du gjør denne typen undersøkelser, bør du prøve å være i den slovenske skogen rundt kl. 04.30 om morgenen, rett før soloppgang, når naturen våkner. Det er fantastisk, og om du ikke støter på noen bjørn, vil du helt sikkert se andre dyr.
Slovenske bjørner
De er ikke giganter
De er mindre enn isbjørner og ikke i nærheten av rekorden som innehas av kodiakbjørnen i Alaska (780 kg). Det er svært sjeldent at man møter bjørnen ved en tilfeldighet, og hvis man gjør det, må man ikke forvente å møte et enormt dyr. Slovenske bjørner veier ofte mindre enn 200 kg og måler rundt 1 meter på manken. De står sjelden oppreist. Bare for å plukke bær eller klø seg på ryggen på en trestamme.
Den slovenske bjørnebestanden reguleres av jegere
I Slovenia går samlivet mellom bjørn og mennesker bra. Når det ikke er store problemer med bøndene, skyldes det først og fremst at bestanden er regulert. Etter råd fra biologer utsteder myndighetene jakttillatelser hvert år. Som et resultat av dette kan man finne bjørnebiff og bjørnepølse på menyen på enkelte restauranter.
Slovenske bjørner er ingen slengere
Bildet kommer nok delvis fra Ole Brumm eller Baloo i Jungelboken, men slovenske bjørner er verken klossete eller langsomme. De er smidige og kan bevege seg i 40 km/t. Det er ikke nødvendig å løpe for å unnslippe dem eller klatre opp i toppen av et tre. Det gjør de også.
Det er bedre å se dem i øynene og trekke seg langsomt tilbake.
Bjørner ønsker heller ikke å bli konfrontert. Faktisk er angrep svært sjeldne i Slovenia. De er heller ikke noen kosedyr. De er tøffe nok til å ta seg gjennom de tette primærskogene i Sør-Slovenia, eller opp i høyden, mellom de små furutrærne som for eksempel finnes på toppen av Sneznik, den høyeste toppen i Sør-Slovenia. Hvis du drar til Sør-Slovenia, er dette en tur du må gå fra Sviščaki (4 timer tur/retur).
De er ikke kjøttetere
Slovenske bjørner er altetende og spiser mye planter, noe som vises av tennene deres, som har tilpasset seg kostholdet deres. Hjørnetennene er imponerende, men ikke veldig skarpe. Slovenske bjørner spiser hasselnøtter, insekter, nøtter, epler, pærer … og noen ganger storfe. Kort sagt, alt de kan få tak i. Den vanskeligste perioden for dem er tidlig på våren, når vegetasjonen ennå ikke har sprunget ut.
De angriper sjelden husdyr som for eksempel sau.
I skogene sør i Slovenia er søppelkassene utstyrt med store låser for å hindre bjørner i å rote rundt i dem. Dette gjelder for eksempel søppelkassene som står ved inngangen til Iski Vintgar, en dyp elv sør for Ljubljana, der innbyggerne i Ljubljana liker å kjøle seg ned om sommeren, men som også besøkes av slovenske bjørner fordi den ligger nord for deres territorium. Du kan se bilder av disse søppelkassene her.
Tito, Jugoslavias tidligere leder, pleide å jakte bjørn.
slovenske bjørner går i hi, men…
Med mindre det kommer en kraftig tining, vil du ikke se noen slovenske bjørner mellom desember og mars. De holder seg i hiene sine og senker temperaturen med 2 til 5 grader. Pulsen blir lavere, temperaturen synker… Kort sagt går de i dvale, men forblir ikke helt immobile. Når det er fint vær, trenger bjørnen store, åpne områder. De forflytter seg over lange avstander, som man kan se på dette kartet over 8 bjørner med halsbånd.
Det er ikke lett å finne frem blant de slovenske tjenesteleverandørene som tilbyr disse utfluktene. Prisen per person er fortsatt høy, og hvis du ikke er interessert, vil jeg råde deg til å bruke feriebudsjettet ditt på andre steder i Slovenia.
Slovenia er ikke det eneste landet med bjørner
Det finnes mellom 2500 og 3000 bjørner på Balkan, særlig i De dinariske alper. Det ser ut til at lyden av kampene under oppløsningen av Jugoslavia førte bjørnene til Slovenia, som i motsetning til Serbia, Kroatia og Bosnia hadde en svært kort krig.
Her er et kart over alle stedene hvor det finnes bjørn. Det er også mange bjørner i Romania, i Karpatene.
En befolkning som har doblet seg på ti år
Takket være fredningen har den slovenske bjørnebestanden økt i løpet av de ti årene mellom 1998 og 2008. I 1998 var det bare 290 bjørner. Nå er det mellom 900 og 1000.
En fireårig studie viste at slovenske bjørner forårsaket 2419 hendelser som resulterte i 590 793 euro i erstatning:
- 36 % av hendelsene involverte gjetere
- 20 % birøktere
- 17 prosent bønder
- 11% arboriculturists.
Til tross for dette er bjørnen godt akseptert av befolkningen, og foreløpig er det knapt noen som krever at den skal fjernes fra slovensk territorium eller at bestanden skal reduseres.
Det slovenske ordet for bjørn er Medved.
Med: honning
Ved : den som spiser.
Medved: honningspiseren
Men noen ganger kan du finne spor etter klørne hvis du ser nøye etter i naturen når du vandrer rundt i Sør-Slovenia.
Bilder av bjørner og bjørneunger av den slovenske fotografen Janko Ferlic
Slovenske bjørner, en video å oppdage!
Mens du venter på å få se bjørner i Slovenia, kan du se en fantastisk video av slovenske bjørner og bjørneunger.
En slovensk bjørn utstyrt med Go Pro
Naturhistorisk museum i Toulouse utstyrte Tolosa, en slovensk bjørn som bor i Slovenia, med et kamera i en måned. Resultatene av dette eksperimentet kan du se her.
Et kart med all informasjonen du trenger for å se dem
Hva gjør du hvis du støter på en bjørn på fottur i Slovenia?
1. Trekk deg sakte tilbake fra der du kom fra for å gi plass til bjørnen, og la den fortsette på sin vei. Se bjørnen i øynene. Fremfor alt må du ikke løpe vekk – en bjørn løper mye fortere enn deg.
2. Hvis den ikke har sett deg og er på vei mot deg, signaliserer du ved å snakke lavt. Trekk deg langsomt tilbake for å vise at du ikke er en trussel.
3. Ikke kast steiner eller trebiter på den. En bjørn som føler seg angrepet, kan angripe tilbake.
4. Ikke prøv å klatre opp i et tre. Bjørner er utmerkede klatrere.
5. Hvis en slovensk bjørn angriper deg (noe som skjer svært sjelden), må du ikke gjøre gjengjeld. De er sterkere enn deg.
Fakta om slovenske ulver
De oppholder seg i de samme områdene som slovenske bjørner, som du kan se på dette kartet.